Langfredag og påskedag

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste. For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder. Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.

Kristi himmelfartsdag

Kristi Himmelfartsdag er en veldig viktig dag i kristendommen. Det er også en helligdag i en lang rekke land, men hvordan den faktisk feires er forskjellig på flere måter. I Sverige har den en lang historie som på mange måter også knytter seg til førkristen tid.

Her er litt informasjon om Kristi himmelfartsdag og hva som kjennetegner den i vår moderne tid.

Kristen og samtidig førkristen

Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som har som mål å markere dagen da Jesus forlot jordelivet til himmelen. Det skjer alltid den 40. dagen etter påske. Siden dette alltid er en torsdag, har dagen noen ganger blitt referert til som hellig torsdag.

Hvordan det feires varierer veldig avhengig av i hvilken grad et land har blitt sekularisert. Den mer tradisjonelle feiringen av Kristi himmelfart inkluderer en gudstjeneste og et besøk på kirkegården der sine kjære er.

Det som gir den en særstilling i spesielt Sverige er at Kristi Himmelfartsdag også sammenfaller med dagen da bøndene slipper kyrne på beite. Derfor er dagen historisk sett også kjent som dagen for beiteslipp / kuslipp. Det betyr at den kulturelt også har en forankring i bondesamfunnet hvis historie på mange måter er eldre enn kristendommens historie i Sverige.

Ferie som få faktisk feirer

I mange tilfeller faller Kristi Himmelfartsdag sammen med Sveriges nasjonaldag på en slik måte at de sammen utgjør en spesielt lang helg. Derfor blir Kristi Himmelfartsdag noen ganger en del av Sveriges lengste helgeperiode.

Til tross for sin status som helligdag, er det relativt uvanlig i Sverige å feire Kristi Himmelfartsdag. Det er fortsatt hovedsakelig de kristne og troende som til en viss grad tar hensyn til dagen. Men feiringen har økt, og mange spår at det snart blir et større fenomen enn det har vært før.