Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.

påskedag og pinsedag

Påske og pinse har nærmest eldgammel opprinnelse og er stadig tilbakevendende i svært mange svenske husholdninger. Det unike med den svenske feiringen derimot, er at den forener kristne tradisjoner med urfolkselementer som strekker seg tilbake til gammelnorsk kultur. Derfor har høytidene i deres svenske årganger mange ting som ikke har tilsvarende i resten av verden.

Men hva handler de egentlig om? Og hvorfor feirer vi dem?

påskedag

Påsken er en årlig kristen høytid for å feire Jesu oppstandelse. Derfor kalles den også oppstandelsens dag. Den inntreffer alltid den første søndagen etter den første såkalte kirkelige fullmånen etter vårjevndøgn. Derfor foregår det på forskjellige dager hvert år.

Hvordan feires påsken da?

• Spis spesiell mat som lam, som stammer fra både ideen om offerlam og førkristen blot. Slektninger og venner er ofte invitert.
• Spesielle dekorasjoner og søtsaker med spesielt fokus på egg, som ifølge noen er forankret i ideen om gjenfødelse. Mange velger å fokusere på eggejakt og overraskelser

På svensk og moderne måte er feiringen på mange måter delvis sekularisert. Derfor varierer feiringen veldig.

pinse

Pinsen er en kristen høytid når det feires at Den Hellige Ånd viste seg for det som ble Jesu apostler. Derfor kalles dagen noen ganger fødselsdagen til den moderne kirken. Når dagen finner sted varierer mellom 10. mai og 26. juni, avhengig av både årstall og kirkebesøk.

Pinsefeiringen har, i motsetning til feiringen av påske, ikke fått noe særlig gjennomslag blant dem som ikke deltar i kirkens virksomhet. Å feire pinse er derfor fortsatt nært knyttet til pinse og kirkelige aktiviteter. I motsetning til påskedag mener mange at pinsen bør være mer spartansk i gjennomføringen med fokus på å ta hensyn til og utnytte det vi har rundt oss.