Langfredag og påskedag

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste. For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder. Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.

Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.