1. mai

1. mai har siden slutten av 1800-tallet vært en av arbeiderbevegelsens viktigste tilbakevendende høytider og begivenheter. Dens historie er nært knyttet til sosialismens fremvekst i Europa og har hatt et meget sterkt grep, ikke minst i Sverige.

Men hva handler første mai egentlig om?

Arbeiderbevegelsens vekst

Til tross for at USA nå hovedsakelig assosieres med det frie markedet, er det faktisk derfra første mai stammer. Selv om ideen om å organisere verk har en mye lengre historie, tror de fleste at modellen er en beslutning tatt i 1884 i USA. American Labour Movement Federation of Labor (AFL) besluttet å kreve en vid begrensning av arbeidsdagen til åtte timer.

Den andre internasjonale var en organisasjon dannet i Paris for å markere en slags symbolsk forlengelse av den franske revolusjonen, samtidig som den slo et slag for rettighetene til fremtidige arbeidere. Dannelsen deres i 1889 blir også vanligvis sett på som en slags begynnelse på den første kornstillingen som en offisiell helligdag. Arbeiderbevegelsen har siden vært en desentralisert sosial bevegelse med fokus på å forbedre arbeidernes rettigheter. Begrepet er bredt og omfatter både organiserte fagforeninger og enkeltmenneskers ambisjoner og uttrykk. Arbeiderbevegelsen har vært aktiv i mange land gjennom historien, men den har vært mest vellykket i vestlige industriland. Arbeiderbevegelsen er ofte forbundet med sosialistiske og kommunistiske politiske partier og organisasjoner, men den er ikke nødvendigvis knyttet til noen spesiell ideologi.

Første maitog

Et spesielt symbol for første mai er det første maitoget som går hvert år i flere land. Ikke minst i Sverige har den hatt en meget sterk posisjon. Sangen Internationalen er mange steder togets mer eller mindre offisielle kjenningsmelodi. Selv om toget er vanlig, har de fortsatt en kontroversiell posisjon i mange deler av verden hvor arbeiderbevegelsen ennå ikke er akseptert.

Midtsommerdagen

Selv om midtsommer for mange minner om en spesifikk svensk feiring, er midtsommerdagen en unik høytid som finner sted en lang rekke forskjellige steder i verden. Dette er fordi historien er todelt knyttet til både førkristen tid og spredningen av kristendommen over hele Europa.

Her ser vi nærmere på midtsommerdagen.

Folke- og kirkehøytid

I en svensk respekt for sankthansdagen, definitivt tankene om sankthansfeiringen. Denne veldig typiske feiringen som finner sted mellom 20. og 26. juni har en lang og uklar historie. Mens noen mener at det er et førkristent fenomen som er knyttet til feiringen av sommersolverv, mener noen at spredningen er nært knyttet til kristendommen og døperen Johannesdag.

Uansett hvor du plasserer dagen i en historisk scene, er det gitt at det er en felles høytid som feires mange forskjellige steder i verden. I Sverige har det tradisjonelt blitt feiret med midtsommerdans og klassisk midtsommermat.

Andre steder i verden, hvor kirkens stilling er mer utbredt også i moderne tid, har feiringen et atskillig mye mer kirkelig utseende. Dette har ført til at mange har kommet for å se midtsommerdagen som en slags klippe mellom førkristne tradisjoner og kristne skikker. Men ettersom det er uklart hvor åpenbar den historiske forankringen egentlig er, har ingen kommet for å trekke noen sikre konklusjoner.

Det som imidlertid er klart er at dagen fortsetter å bli feiret mange steder rundt om i verden, og at den fortsatt er ekstremt populær. Noe som er spesielt interessant er at alle land ser ut til å ha en tendens til å forbinde midtsommerdagen med sin egen feiring, selv om det faktisk er en internasjonal høytid. I det hele tatt, sannsynligvis en av de vanligste festivalene rundt om i verden, som interessant nok mangler felles elementer.