1. mai

1. mai har siden slutten av 1800-tallet vært en av arbeiderbevegelsens viktigste tilbakevendende høytider og begivenheter. Dens historie er nært knyttet til sosialismens fremvekst i Europa og har hatt et meget sterkt grep, ikke minst i Sverige.

Men hva handler første mai egentlig om?

Arbeiderbevegelsens vekst

Til tross for at USA nå hovedsakelig assosieres med det frie markedet, er det faktisk derfra første mai stammer. Selv om ideen om å organisere verk har en mye lengre historie, tror de fleste at modellen er en beslutning tatt i 1884 i USA. American Labour Movement Federation of Labor (AFL) besluttet å kreve en vid begrensning av arbeidsdagen til åtte timer.

Den andre internasjonale var en organisasjon dannet i Paris for å markere en slags symbolsk forlengelse av den franske revolusjonen, samtidig som den slo et slag for rettighetene til fremtidige arbeidere. Dannelsen deres i 1889 blir også vanligvis sett på som en slags begynnelse på den første kornstillingen som en offisiell helligdag. Arbeiderbevegelsen har siden vært en desentralisert sosial bevegelse med fokus på å forbedre arbeidernes rettigheter. Begrepet er bredt og omfatter både organiserte fagforeninger og enkeltmenneskers ambisjoner og uttrykk. Arbeiderbevegelsen har vært aktiv i mange land gjennom historien, men den har vært mest vellykket i vestlige industriland. Arbeiderbevegelsen er ofte forbundet med sosialistiske og kommunistiske politiske partier og organisasjoner, men den er ikke nødvendigvis knyttet til noen spesiell ideologi.

Første maitog

Et spesielt symbol for første mai er det første maitoget som går hvert år i flere land. Ikke minst i Sverige har den hatt en meget sterk posisjon. Sangen Internationalen er mange steder togets mer eller mindre offisielle kjenningsmelodi. Selv om toget er vanlig, har de fortsatt en kontroversiell posisjon i mange deler av verden hvor arbeiderbevegelsen ennå ikke er akseptert.

juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.