nyttårsdag og trettende juledag

At fire nyttårsdag og trettende dag er en selvfølge for veldig mange. Men dens kulturelle og historiske opprinnelse er ikke alltid helt åpenbar. Selv om de har opphav som ikke nødvendigvis har med hverandre å gjøre, danner de en grunnleggende ramme for hvordan vi både avslutter og møter det nye året.

Vi har sett nærmere på trettende dag jul og nyttårsdag.

Åpenbaring

Den trettende juledag har fått navnet sitt fordi den finner sted på trettende dagen etter jul. Dermed skjer det vanligvis 6. januar. I tillegg til å være en av kirkens viktigste høytider, er den også høytid i mange land. Dagen har til hensikt å feire dagen da det ble åpenbart at Jesus var Guds Sønn.

Hvordan feires den trettende dag jul?

• I Sverige går dagen ofte upåaktet hen. Men mange andre land har en posisjon som tilsvarer vår julaften, med gaver og sosialt samvær.

• Mange i Sverige har den siste tiden valgt å feire dagen med god mat.

Selv om trettendedagen ofte finner sted uten spesiell feiring, er det en viktig kristen høytid som er en del av vår felles kulturarv.

Nyttårsdag

Nyttårsdag er dagen for å markere den definitive starten på et nytt år. Den finner sted 1. januar og er dermed årets første kalenderdag. Det er høytid i de fleste land rundt om i verden og har paradoksalt nok fått status som dagen for å rydde opp i rotet fra nyttårsfeiringen.

Det unike med nyttårsdag er at den er et resultat av førkristne tradisjoner kombinert med romerske og kristne elementer. Derfor er det en høytid som på en måte ikke har noen egentlig konkret rød tråd. Men til tross for dette, fortsetter det å være en høytid som består av både rydding og en henrykkelse over at et nytt år har begynt.

Midtsommerdagen

Selv om midtsommer for mange minner om en spesifikk svensk feiring, er midtsommerdagen en unik høytid som finner sted en lang rekke forskjellige steder i verden. Dette er fordi historien er todelt knyttet til både førkristen tid og spredningen av kristendommen over hele Europa.

Her ser vi nærmere på midtsommerdagen.

Folke- og kirkehøytid

I en svensk respekt for sankthansdagen, definitivt tankene om sankthansfeiringen. Denne veldig typiske feiringen som finner sted mellom 20. og 26. juni har en lang og uklar historie. Mens noen mener at det er et førkristent fenomen som er knyttet til feiringen av sommersolverv, mener noen at spredningen er nært knyttet til kristendommen og døperen Johannesdag.

Uansett hvor du plasserer dagen i en historisk scene, er det gitt at det er en felles høytid som feires mange forskjellige steder i verden. I Sverige har det tradisjonelt blitt feiret med midtsommerdans og klassisk midtsommermat.

Andre steder i verden, hvor kirkens stilling er mer utbredt også i moderne tid, har feiringen et atskillig mye mer kirkelig utseende. Dette har ført til at mange har kommet for å se midtsommerdagen som en slags klippe mellom førkristne tradisjoner og kristne skikker. Men ettersom det er uklart hvor åpenbar den historiske forankringen egentlig er, har ingen kommet for å trekke noen sikre konklusjoner.

Det som imidlertid er klart er at dagen fortsetter å bli feiret mange steder rundt om i verden, og at den fortsatt er ekstremt populær. Noe som er spesielt interessant er at alle land ser ut til å ha en tendens til å forbinde midtsommerdagen med sin egen feiring, selv om det faktisk er en internasjonal høytid. I det hele tatt, sannsynligvis en av de vanligste festivalene rundt om i verden, som interessant nok mangler felles elementer.