Midtsommerdagen

Selv om midtsommer for mange minner om en spesifikk svensk feiring, er midtsommerdagen en unik høytid som finner sted en lang rekke forskjellige steder i verden. Dette er fordi historien er todelt knyttet til både førkristen tid og spredningen av kristendommen over hele Europa.

Her ser vi nærmere på midtsommerdagen.

Folke- og kirkehøytid

I en svensk respekt for sankthansdagen, definitivt tankene om sankthansfeiringen. Denne veldig typiske feiringen som finner sted mellom 20. og 26. juni har en lang og uklar historie. Mens noen mener at det er et førkristent fenomen som er knyttet til feiringen av sommersolverv, mener noen at spredningen er nært knyttet til kristendommen og døperen Johannesdag.

Uansett hvor du plasserer dagen i en historisk scene, er det gitt at det er en felles høytid som feires mange forskjellige steder i verden. I Sverige har det tradisjonelt blitt feiret med midtsommerdans og klassisk midtsommermat.

Andre steder i verden, hvor kirkens stilling er mer utbredt også i moderne tid, har feiringen et atskillig mye mer kirkelig utseende. Dette har ført til at mange har kommet for å se midtsommerdagen som en slags klippe mellom førkristne tradisjoner og kristne skikker. Men ettersom det er uklart hvor åpenbar den historiske forankringen egentlig er, har ingen kommet for å trekke noen sikre konklusjoner.

Det som imidlertid er klart er at dagen fortsetter å bli feiret mange steder rundt om i verden, og at den fortsatt er ekstremt populær. Noe som er spesielt interessant er at alle land ser ut til å ha en tendens til å forbinde midtsommerdagen med sin egen feiring, selv om det faktisk er en internasjonal høytid. I det hele tatt, sannsynligvis en av de vanligste festivalene rundt om i verden, som interessant nok mangler felles elementer.

juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.