Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.

Kristi himmelfartsdag

Kristi Himmelfartsdag er en veldig viktig dag i kristendommen. Det er også en helligdag i en lang rekke land, men hvordan den faktisk feires er forskjellig på flere måter. I Sverige har den en lang historie som på mange måter også knytter seg til førkristen tid.

Her er litt informasjon om Kristi himmelfartsdag og hva som kjennetegner den i vår moderne tid.

Kristen og samtidig førkristen

Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som har som mål å markere dagen da Jesus forlot jordelivet til himmelen. Det skjer alltid den 40. dagen etter påske. Siden dette alltid er en torsdag, har dagen noen ganger blitt referert til som hellig torsdag.

Hvordan det feires varierer veldig avhengig av i hvilken grad et land har blitt sekularisert. Den mer tradisjonelle feiringen av Kristi himmelfart inkluderer en gudstjeneste og et besøk på kirkegården der sine kjære er.

Det som gir den en særstilling i spesielt Sverige er at Kristi Himmelfartsdag også sammenfaller med dagen da bøndene slipper kyrne på beite. Derfor er dagen historisk sett også kjent som dagen for beiteslipp / kuslipp. Det betyr at den kulturelt også har en forankring i bondesamfunnet hvis historie på mange måter er eldre enn kristendommens historie i Sverige.

Ferie som få faktisk feirer

I mange tilfeller faller Kristi Himmelfartsdag sammen med Sveriges nasjonaldag på en slik måte at de sammen utgjør en spesielt lang helg. Derfor blir Kristi Himmelfartsdag noen ganger en del av Sveriges lengste helgeperiode.

Til tross for sin status som helligdag, er det relativt uvanlig i Sverige å feire Kristi Himmelfartsdag. Det er fortsatt hovedsakelig de kristne og troende som til en viss grad tar hensyn til dagen. Men feiringen har økt, og mange spår at det snart blir et større fenomen enn det har vært før.