1. mai

1. mai har siden slutten av 1800-tallet vært en av arbeiderbevegelsens viktigste tilbakevendende høytider og begivenheter. Dens historie er nært knyttet til sosialismens fremvekst i Europa og har hatt et meget sterkt grep, ikke minst i Sverige.

Men hva handler første mai egentlig om?

Arbeiderbevegelsens vekst

Til tross for at USA nå hovedsakelig assosieres med det frie markedet, er det faktisk derfra første mai stammer. Selv om ideen om å organisere verk har en mye lengre historie, tror de fleste at modellen er en beslutning tatt i 1884 i USA. American Labour Movement Federation of Labor (AFL) besluttet å kreve en vid begrensning av arbeidsdagen til åtte timer.

Den andre internasjonale var en organisasjon dannet i Paris for å markere en slags symbolsk forlengelse av den franske revolusjonen, samtidig som den slo et slag for rettighetene til fremtidige arbeidere. Dannelsen deres i 1889 blir også vanligvis sett på som en slags begynnelse på den første kornstillingen som en offisiell helligdag. Arbeiderbevegelsen har siden vært en desentralisert sosial bevegelse med fokus på å forbedre arbeidernes rettigheter. Begrepet er bredt og omfatter både organiserte fagforeninger og enkeltmenneskers ambisjoner og uttrykk. Arbeiderbevegelsen har vært aktiv i mange land gjennom historien, men den har vært mest vellykket i vestlige industriland. Arbeiderbevegelsen er ofte forbundet med sosialistiske og kommunistiske politiske partier og organisasjoner, men den er ikke nødvendigvis knyttet til noen spesiell ideologi.

Første maitog

Et spesielt symbol for første mai er det første maitoget som går hvert år i flere land. Ikke minst i Sverige har den hatt en meget sterk posisjon. Sangen Internationalen er mange steder togets mer eller mindre offisielle kjenningsmelodi. Selv om toget er vanlig, har de fortsatt en kontroversiell posisjon i mange deler av verden hvor arbeiderbevegelsen ennå ikke er akseptert.

Langfredag og påskedag

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste.

For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder.

Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.