juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.

 

Allehelgensdag

Allehelgensdag er en svært mangefasettert høytid hvis historie på en måte er skjult i uklarhet. Men som kristen tradisjon har den vist seg å være uvanlig mangefasettert og levende. Dette har gjort det feiret på mange forskjellige måter avhengig av hvor du er i verden.

Vi har sett på Allehelgensdag og sett hva som skiller den ut.

En vanlig, men misforstått dag

Opprinnelsen til Allehelgensdag regnes vanligvis for å være den kirkelige ambisjonen om å trekke helgeners og martyrers oppmerksomhet til deres ofre. Allehelgensdag er en kristen høytid som feirer alle helgeners liv. Nøyaktig når det feires varierer mellom ulike steder i verden, men det finner vanligvis sted 1. november eller en gang mellom 31. oktober og 6. november.

Men hva er egentlig en helgen? En helgen er en person som har blitt anerkjent av Kirken for å ha oppnådd et meget høyt nivå av hellighet og dyd.

Over tid har imidlertid Allehelgensdag blitt mer en generell oppmerksomhet blant menneskene som har forlatt jordelivet. Enten det handler om helgener eller våre egne kjære. Derfor er den samtidige feiringen av Allehelgensdag veldig nært knyttet til kirkegårdsbesøk. Å tenne lys og besøke graver er betydelig mer vanlig enn å faktisk tilbringe tid i kirken.

Mange steder er nok dagen mer forbundet med Halloween, selv om de egentlig ikke henger sammen annet enn at de oppstår etter hverandre. Dette anses vanligvis å være et resultat av en språklig sammenkobling.

Allehelgensdag fortsetter å være en populær høytid, men feires på mange forskjellige måter. I vår egen tid har den nok på mange måter fått stor konkurranse fra Halloween, selv om disse to fenomenene har helt forskjellig opphav.