Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.

juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.