Når man snakker om antall arbeidstimer per måned i 2022, sier man vanligvis 160, noe som ofte ikke stemmer helt. I år (2022) er det for eksempel mellom 152 og 184 arbeidstimer med et gjennomsnitt på 169 timer per måned! Her i tabellen under kan du se nøyaktig hvor mange virkedager, arbeidstimer, antall lørdager og søndager samt andre ledige dager, for eksempel røde dager, midtsommeraften, julaften og nyttårsaften. Ved de anledninger når en rød dag faller sammen med en lørdag eller søndag, er den inkludert i kolonnen lørdag og søndag. Vi regner også med 8-timers arbeidsdager. Hvilke dager i Sverige som regnes som helligdager er regulert i Lag (1989: 253) "Helligdagsloven". De fleste har dermed fri på følgende helligdager, selv om de tilfeldigvis faller sammen med en vanlig hverdag:
- påskedag og pinsedag
- nyttårsdag og trettende juledag
- 1. mai
- juledag og julaften
- Langfredag og påskedag
- Kristi himmelfartsdag
- Sveriges nasjonaldag
- Midtsommerdagen
- Allehelgensdag
Måned | Arbeidsdager | Arbeidstid | Lør & Søn. | Andre |
---|---|---|---|---|
januar | 20 | 160 | 10 | 1 |
februar | 20 | 160 | 8 | 0 |
mars | 23 | 184 | 8 | 0 |
april | 19 | 152 | 9 | 2 |
Kan | 21 | 168 | 9 | 1 |
juni | 20 | 160 | 8 | 2 |
juli | 21 | 168 | 10 | 0 |
august | 23 | 184 | 8 | 0 |
september | 22 | 176 | 8 | 0 |
oktober | 21 | 168 | 10 | 0 |
november | 22 | 176 | 8 | 0 |
desember | 21 | 168 | 9 | 1 |
Total årlig arbeidstid | 253 | 2024 | 105 | 7 |
Gjennomsnitt / måned | 21 | 169 | 8.75 | 0.58 |
Sveriges nasjonaldag
Sveriges nasjonaldag
Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.
Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.
Gamle Sverige men moderne tradisjon
Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.
Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.
Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.
En ganske ny høytid
Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.
Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.
Allehelgensdag
Allehelgensdag
Allehelgensdag er en svært mangefasettert høytid hvis historie på en måte er skjult i uklarhet. Men som kristen tradisjon har den vist seg å være uvanlig mangefasettert og levende. Dette har gjort det feiret på mange forskjellige måter avhengig av hvor du er i verden.
Vi har sett på Allehelgensdag og sett hva som skiller den ut.
En vanlig, men misforstått dag
Opprinnelsen til Allehelgensdag regnes vanligvis for å være den kirkelige ambisjonen om å trekke helgeners og martyrers oppmerksomhet til deres ofre. Allehelgensdag er en kristen høytid som feirer alle helgeners liv. Nøyaktig når det feires varierer mellom ulike steder i verden, men det finner vanligvis sted 1. november eller en gang mellom 31. oktober og 6. november.
Men hva er egentlig en helgen? En helgen er en person som har blitt anerkjent av Kirken for å ha oppnådd et meget høyt nivå av hellighet og dyd.
Over tid har imidlertid Allehelgensdag blitt mer en generell oppmerksomhet blant menneskene som har forlatt jordelivet. Enten det handler om helgener eller våre egne kjære. Derfor er den samtidige feiringen av Allehelgensdag veldig nært knyttet til kirkegårdsbesøk. Å tenne lys og besøke graver er betydelig mer vanlig enn å faktisk tilbringe tid i kirken.
Mange steder er nok dagen mer forbundet med Halloween, selv om de egentlig ikke henger sammen annet enn at de oppstår etter hverandre. Dette anses vanligvis å være et resultat av en språklig sammenkobling.
Allehelgensdag fortsetter å være en populær høytid, men feires på mange forskjellige måter. I vår egen tid har den nok på mange måter fått stor konkurranse fra Halloween, selv om disse to fenomenene har helt forskjellig opphav.