Langfredag og påskedag

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste. For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder. Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.

nyttårsdag og trettende juledag

At fire nyttårsdag og trettende dag er en selvfølge for veldig mange. Men dens kulturelle og historiske opprinnelse er ikke alltid helt åpenbar. Selv om de har opphav som ikke nødvendigvis har med hverandre å gjøre, danner de en grunnleggende ramme for hvordan vi både avslutter og møter det nye året.

Vi har sett nærmere på trettende dag jul og nyttårsdag.

Åpenbaring

Den trettende juledag har fått navnet sitt fordi den finner sted på trettende dagen etter jul. Dermed skjer det vanligvis 6. januar. I tillegg til å være en av kirkens viktigste høytider, er den også høytid i mange land. Dagen har til hensikt å feire dagen da det ble åpenbart at Jesus var Guds Sønn.

Hvordan feires den trettende dag jul?

• I Sverige går dagen ofte upåaktet hen. Men mange andre land har en posisjon som tilsvarer vår julaften, med gaver og sosialt samvær.

• Mange i Sverige har den siste tiden valgt å feire dagen med god mat.

Selv om trettendedagen ofte finner sted uten spesiell feiring, er det en viktig kristen høytid som er en del av vår felles kulturarv.

Nyttårsdag

Nyttårsdag er dagen for å markere den definitive starten på et nytt år. Den finner sted 1. januar og er dermed årets første kalenderdag. Det er høytid i de fleste land rundt om i verden og har paradoksalt nok fått status som dagen for å rydde opp i rotet fra nyttårsfeiringen.

Det unike med nyttårsdag er at den er et resultat av førkristne tradisjoner kombinert med romerske og kristne elementer. Derfor er det en høytid som på en måte ikke har noen egentlig konkret rød tråd. Men til tross for dette, fortsetter det å være en høytid som består av både rydding og en henrykkelse over at et nytt år har begynt.