påskedag og pinsedag

Påske og pinse har nærmest eldgammel opprinnelse og er stadig tilbakevendende i svært mange svenske husholdninger. Det unike med den svenske feiringen derimot, er at den forener kristne tradisjoner med urfolkselementer som strekker seg tilbake til gammelnorsk kultur. Derfor har høytidene i deres svenske årganger mange ting som ikke har tilsvarende i resten av verden. Men hva handler de egentlig om? Og hvorfor feirer vi dem?

påskedag

Påsken er en årlig kristen høytid for å feire Jesu oppstandelse. Derfor kalles den også oppstandelsens dag. Den inntreffer alltid den første søndagen etter den første såkalte kirkelige fullmånen etter vårjevndøgn. Derfor foregår det på forskjellige dager hvert år. Hvordan feires påsken da?

• Spis spesiell mat som lam, som stammer fra både ideen om offerlam og førkristen blot. Slektninger og venner er ofte invitert.
• Spesielle dekorasjoner og søtsaker med spesielt fokus på egg, som ifølge noen er forankret i ideen om gjenfødelse. Mange velger å fokusere på eggejakt og overraskelser

På svensk og moderne måte er feiringen på mange måter delvis sekularisert. Derfor varierer feiringen veldig.

pinse

Pinsen er en kristen høytid når det feires at Den Hellige Ånd viste seg for det som ble Jesu apostler. Derfor kalles dagen noen ganger fødselsdagen til den moderne kirken. Når dagen finner sted varierer mellom 10. mai og 26. juni, avhengig av både årstall og kirkebesøk. Pinsefeiringen har, i motsetning til feiringen av påske, ikke fått noe særlig gjennomslag blant dem som ikke deltar i kirkens virksomhet. Å feire pinse er derfor fortsatt nært knyttet til pinse og kirkelige aktiviteter. I motsetning til påskedag mener mange at pinsen bør være mer spartansk i gjennomføringen med fokus på å ta hensyn til og utnytte det vi har rundt oss.

Kristi himmelfartsdag

Kristi Himmelfartsdag er en veldig viktig dag i kristendommen. Det er også en helligdag i en lang rekke land, men hvordan den faktisk feires er forskjellig på flere måter. I Sverige har den en lang historie som på mange måter også knytter seg til førkristen tid.

Her er litt informasjon om Kristi himmelfartsdag og hva som kjennetegner den i vår moderne tid.

Kristen og samtidig førkristen

Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som har som mål å markere dagen da Jesus forlot jordelivet til himmelen. Det skjer alltid den 40. dagen etter påske. Siden dette alltid er en torsdag, har dagen noen ganger blitt referert til som hellig torsdag.

Hvordan det feires varierer veldig avhengig av i hvilken grad et land har blitt sekularisert. Den mer tradisjonelle feiringen av Kristi himmelfart inkluderer en gudstjeneste og et besøk på kirkegården der sine kjære er.

Det som gir den en særstilling i spesielt Sverige er at Kristi Himmelfartsdag også sammenfaller med dagen da bøndene slipper kyrne på beite. Derfor er dagen historisk sett også kjent som dagen for beiteslipp / kuslipp. Det betyr at den kulturelt også har en forankring i bondesamfunnet hvis historie på mange måter er eldre enn kristendommens historie i Sverige.

Ferie som få faktisk feirer

I mange tilfeller faller Kristi Himmelfartsdag sammen med Sveriges nasjonaldag på en slik måte at de sammen utgjør en spesielt lang helg. Derfor blir Kristi Himmelfartsdag noen ganger en del av Sveriges lengste helgeperiode.

Til tross for sin status som helligdag, er det relativt uvanlig i Sverige å feire Kristi Himmelfartsdag. Det er fortsatt hovedsakelig de kristne og troende som til en viss grad tar hensyn til dagen. Men feiringen har økt, og mange spår at det snart blir et større fenomen enn det har vært før.