Kristi himmelfartsdag

Kristi Himmelfartsdag er en veldig viktig dag i kristendommen. Det er også en helligdag i en lang rekke land, men hvordan den faktisk feires er forskjellig på flere måter. I Sverige har den en lang historie som på mange måter også knytter seg til førkristen tid.

Her er litt informasjon om Kristi himmelfartsdag og hva som kjennetegner den i vår moderne tid.

Kristen og samtidig førkristen

Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som har som mål å markere dagen da Jesus forlot jordelivet til himmelen. Det skjer alltid den 40. dagen etter påske. Siden dette alltid er en torsdag, har dagen noen ganger blitt referert til som hellig torsdag.

Hvordan det feires varierer veldig avhengig av i hvilken grad et land har blitt sekularisert. Den mer tradisjonelle feiringen av Kristi himmelfart inkluderer en gudstjeneste og et besøk på kirkegården der sine kjære er.

Det som gir den en særstilling i spesielt Sverige er at Kristi Himmelfartsdag også sammenfaller med dagen da bøndene slipper kyrne på beite. Derfor er dagen historisk sett også kjent som dagen for beiteslipp / kuslipp. Det betyr at den kulturelt også har en forankring i bondesamfunnet hvis historie på mange måter er eldre enn kristendommens historie i Sverige.

Ferie som få faktisk feirer

I mange tilfeller faller Kristi Himmelfartsdag sammen med Sveriges nasjonaldag på en slik måte at de sammen utgjør en spesielt lang helg. Derfor blir Kristi Himmelfartsdag noen ganger en del av Sveriges lengste helgeperiode.

Til tross for sin status som helligdag, er det relativt uvanlig i Sverige å feire Kristi Himmelfartsdag. Det er fortsatt hovedsakelig de kristne og troende som til en viss grad tar hensyn til dagen. Men feiringen har økt, og mange spår at det snart blir et større fenomen enn det har vært før.

juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.