Allehelgensdag

Allehelgensdag er en svært mangefasettert høytid hvis historie på en måte er skjult i uklarhet. Men som kristen tradisjon har den vist seg å være uvanlig mangefasettert og levende. Dette har gjort det feiret på mange forskjellige måter avhengig av hvor du er i verden.

Vi har sett på Allehelgensdag og sett hva som skiller den ut.

En vanlig, men misforstått dag

Opprinnelsen til Allehelgensdag regnes vanligvis for å være den kirkelige ambisjonen om å trekke helgeners og martyrers oppmerksomhet til deres ofre. Allehelgensdag er en kristen høytid som feirer alle helgeners liv. Nøyaktig når det feires varierer mellom ulike steder i verden, men det finner vanligvis sted 1. november eller en gang mellom 31. oktober og 6. november.

Men hva er egentlig en helgen? En helgen er en person som har blitt anerkjent av Kirken for å ha oppnådd et meget høyt nivå av hellighet og dyd.

Over tid har imidlertid Allehelgensdag blitt mer en generell oppmerksomhet blant menneskene som har forlatt jordelivet. Enten det handler om helgener eller våre egne kjære. Derfor er den samtidige feiringen av Allehelgensdag veldig nært knyttet til kirkegårdsbesøk. Å tenne lys og besøke graver er betydelig mer vanlig enn å faktisk tilbringe tid i kirken.

Mange steder er nok dagen mer forbundet med Halloween, selv om de egentlig ikke henger sammen annet enn at de oppstår etter hverandre. Dette anses vanligvis å være et resultat av en språklig sammenkobling.

Allehelgensdag fortsetter å være en populær høytid, men feires på mange forskjellige måter. I vår egen tid har den nok på mange måter fått stor konkurranse fra Halloween, selv om disse to fenomenene har helt forskjellig opphav.

1. mai

1. mai har siden slutten av 1800-tallet vært en av arbeiderbevegelsens viktigste tilbakevendende høytider og begivenheter. Dens historie er nært knyttet til sosialismens fremvekst i Europa og har hatt et meget sterkt grep, ikke minst i Sverige.

Men hva handler første mai egentlig om?

Arbeiderbevegelsens vekst

Til tross for at USA nå hovedsakelig assosieres med det frie markedet, er det faktisk derfra første mai stammer. Selv om ideen om å organisere verk har en mye lengre historie, tror de fleste at modellen er en beslutning tatt i 1884 i USA. American Labour Movement Federation of Labor (AFL) besluttet å kreve en vid begrensning av arbeidsdagen til åtte timer.

Den andre internasjonale var en organisasjon dannet i Paris for å markere en slags symbolsk forlengelse av den franske revolusjonen, samtidig som den slo et slag for rettighetene til fremtidige arbeidere. Dannelsen deres i 1889 blir også vanligvis sett på som en slags begynnelse på den første kornstillingen som en offisiell helligdag.

Arbeiderbevegelsen har siden vært en desentralisert sosial bevegelse med fokus på å forbedre arbeidernes rettigheter. Begrepet er bredt og omfatter både organiserte fagforeninger og enkeltmenneskers ambisjoner og uttrykk. Arbeiderbevegelsen har vært aktiv i mange land gjennom historien, men den har vært mest vellykket i vestlige industriland. Arbeiderbevegelsen er ofte forbundet med sosialistiske og kommunistiske politiske partier og organisasjoner, men den er ikke nødvendigvis knyttet til noen spesiell ideologi.

Første maitog

Et spesielt symbol for første mai er det første maitoget som går hvert år i flere land. Ikke minst i Sverige har den hatt en meget sterk posisjon. Sangen Internationalen er mange steder togets mer eller mindre offisielle kjenningsmelodi. Selv om toget er vanlig, har de fortsatt en kontroversiell posisjon i mange deler av verden hvor arbeiderbevegelsen ennå ikke er akseptert.