juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.

 

Langfredag og påskedag

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste.

For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder.

Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.