nyttårsdag og trettende juledag

At fire nyttårsdag og trettende dag er en selvfølge for veldig mange. Men dens kulturelle og historiske opprinnelse er ikke alltid helt åpenbar. Selv om de har opphav som ikke nødvendigvis har med hverandre å gjøre, danner de en grunnleggende ramme for hvordan vi både avslutter og møter det nye året.

Vi har sett nærmere på trettende dag jul og nyttårsdag.

Åpenbaring

Den trettende juledag har fått navnet sitt fordi den finner sted på trettende dagen etter jul. Dermed skjer det vanligvis 6. januar. I tillegg til å være en av kirkens viktigste høytider, er den også høytid i mange land. Dagen har til hensikt å feire dagen da det ble åpenbart at Jesus var Guds Sønn.

Hvordan feires den trettende dag jul?

• I Sverige går dagen ofte upåaktet hen. Men mange andre land har en posisjon som tilsvarer vår julaften, med gaver og sosialt samvær.

• Mange i Sverige har den siste tiden valgt å feire dagen med god mat.

Selv om trettendedagen ofte finner sted uten spesiell feiring, er det en viktig kristen høytid som er en del av vår felles kulturarv.

Nyttårsdag

Nyttårsdag er dagen for å markere den definitive starten på et nytt år. Den finner sted 1. januar og er dermed årets første kalenderdag. Det er høytid i de fleste land rundt om i verden og har paradoksalt nok fått status som dagen for å rydde opp i rotet fra nyttårsfeiringen.

Det unike med nyttårsdag er at den er et resultat av førkristne tradisjoner kombinert med romerske og kristne elementer. Derfor er det en høytid som på en måte ikke har noen egentlig konkret rød tråd. Men til tross for dette, fortsetter det å være en høytid som består av både rydding og en henrykkelse over at et nytt år har begynt.

juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.