juledag og julaften

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.

 

påskedag og pinsedag

Påske og pinse har nærmest eldgammel opprinnelse og er stadig tilbakevendende i svært mange svenske husholdninger. Det unike med den svenske feiringen derimot, er at den forener kristne tradisjoner med urfolkselementer som strekker seg tilbake til gammelnorsk kultur. Derfor har høytidene i deres svenske årganger mange ting som ikke har tilsvarende i resten av verden.

Men hva handler de egentlig om? Og hvorfor feirer vi dem?

påskedag

Påsken er en årlig kristen høytid for å feire Jesu oppstandelse. Derfor kalles den også oppstandelsens dag. Den inntreffer alltid den første søndagen etter den første såkalte kirkelige fullmånen etter vårjevndøgn. Derfor foregår det på forskjellige dager hvert år.

Hvordan feires påsken da?

• Spis spesiell mat som lam, som stammer fra både ideen om offerlam og førkristen blot. Slektninger og venner er ofte invitert.
• Spesielle dekorasjoner og søtsaker med spesielt fokus på egg, som ifølge noen er forankret i ideen om gjenfødelse. Mange velger å fokusere på eggejakt og overraskelser

På svensk og moderne måte er feiringen på mange måter delvis sekularisert. Derfor varierer feiringen veldig.

pinse

Pinsen er en kristen høytid når det feires at Den Hellige Ånd viste seg for det som ble Jesu apostler. Derfor kalles dagen noen ganger fødselsdagen til den moderne kirken. Når dagen finner sted varierer mellom 10. mai og 26. juni, avhengig av både årstall og kirkebesøk.

Pinsefeiringen har, i motsetning til feiringen av påske, ikke fått noe særlig gjennomslag blant dem som ikke deltar i kirkens virksomhet. Å feire pinse er derfor fortsatt nært knyttet til pinse og kirkelige aktiviteter. I motsetning til påskedag mener mange at pinsen bør være mer spartansk i gjennomføringen med fokus på å ta hensyn til og utnytte det vi har rundt oss.