nyttårsdag og trettende juledag

At fire nyttårsdag og trettende dag er en selvfølge for veldig mange. Men dens kulturelle og historiske opprinnelse er ikke alltid helt åpenbar. Selv om de har opphav som ikke nødvendigvis har med hverandre å gjøre, danner de en grunnleggende ramme for hvordan vi både avslutter og møter det nye året.

Vi har sett nærmere på trettende dag jul og nyttårsdag.

Åpenbaring

Den trettende juledag har fått navnet sitt fordi den finner sted på trettende dagen etter jul. Dermed skjer det vanligvis 6. januar. I tillegg til å være en av kirkens viktigste høytider, er den også høytid i mange land. Dagen har til hensikt å feire dagen da det ble åpenbart at Jesus var Guds Sønn.

Hvordan feires den trettende dag jul?

• I Sverige går dagen ofte upåaktet hen. Men mange andre land har en posisjon som tilsvarer vår julaften, med gaver og sosialt samvær.

• Mange i Sverige har den siste tiden valgt å feire dagen med god mat.

Selv om trettendedagen ofte finner sted uten spesiell feiring, er det en viktig kristen høytid som er en del av vår felles kulturarv.

Nyttårsdag

Nyttårsdag er dagen for å markere den definitive starten på et nytt år. Den finner sted 1. januar og er dermed årets første kalenderdag. Det er høytid i de fleste land rundt om i verden og har paradoksalt nok fått status som dagen for å rydde opp i rotet fra nyttårsfeiringen.

Det unike med nyttårsdag er at den er et resultat av førkristne tradisjoner kombinert med romerske og kristne elementer. Derfor er det en høytid som på en måte ikke har noen egentlig konkret rød tråd. Men til tross for dette, fortsetter det å være en høytid som består av både rydding og en henrykkelse over at et nytt år har begynt.

Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.