Kristi Himmelfartsdag er en veldig viktig dag i kristendommen. Det er også en helligdag i en lang rekke land, men hvordan den faktisk feires er forskjellig på flere måter. I Sverige har den en lang historie som på mange måter også knytter seg til førkristen tid.

Her er litt informasjon om Kristi himmelfartsdag og hva som kjennetegner den i vår moderne tid.

Kristen og samtidig førkristen

Kristi himmelfartsdag er en kristen høytid som har som mål å markere dagen da Jesus forlot jordelivet til himmelen. Det skjer alltid den 40. dagen etter påske. Siden dette alltid er en torsdag, har dagen noen ganger blitt referert til som hellig torsdag.

Hvordan det feires varierer veldig avhengig av i hvilken grad et land har blitt sekularisert. Den mer tradisjonelle feiringen av Kristi himmelfart inkluderer en gudstjeneste og et besøk på kirkegården der sine kjære er.

Det som gir den en særstilling i spesielt Sverige er at Kristi Himmelfartsdag også sammenfaller med dagen da bøndene slipper kyrne på beite. Derfor er dagen historisk sett også kjent som dagen for beiteslipp / kuslipp. Det betyr at den kulturelt også har en forankring i bondesamfunnet hvis historie på mange måter er eldre enn kristendommens historie i Sverige.

Ferie som få faktisk feirer

I mange tilfeller faller Kristi Himmelfartsdag sammen med Sveriges nasjonaldag på en slik måte at de sammen utgjør en spesielt lang helg. Derfor blir Kristi Himmelfartsdag noen ganger en del av Sveriges lengste helgeperiode.

Til tross for sin status som helligdag, er det relativt uvanlig i Sverige å feire Kristi Himmelfartsdag. Det er fortsatt hovedsakelig de kristne og troende som til en viss grad tar hensyn til dagen. Men feiringen har økt, og mange spår at det snart blir et større fenomen enn det har vært før.

1. mai har siden slutten av 1800-tallet vært en av arbeiderbevegelsens viktigste tilbakevendende høytider og begivenheter. Dens historie er nært knyttet til sosialismens fremvekst i Europa og har hatt et meget sterkt grep, ikke minst i Sverige.

Men hva handler første mai egentlig om?

Arbeiderbevegelsens vekst

Til tross for at USA nå hovedsakelig assosieres med det frie markedet, er det faktisk derfra første mai stammer. Selv om ideen om å organisere verk har en mye lengre historie, tror de fleste at modellen er en beslutning tatt i 1884 i USA. American Labour Movement Federation of Labor (AFL) besluttet å kreve en vid begrensning av arbeidsdagen til åtte timer.

Den andre internasjonale var en organisasjon dannet i Paris for å markere en slags symbolsk forlengelse av den franske revolusjonen, samtidig som den slo et slag for rettighetene til fremtidige arbeidere. Dannelsen deres i 1889 blir også vanligvis sett på som en slags begynnelse på den første kornstillingen som en offisiell helligdag.

Arbeiderbevegelsen har siden vært en desentralisert sosial bevegelse med fokus på å forbedre arbeidernes rettigheter. Begrepet er bredt og omfatter både organiserte fagforeninger og enkeltmenneskers ambisjoner og uttrykk. Arbeiderbevegelsen har vært aktiv i mange land gjennom historien, men den har vært mest vellykket i vestlige industriland. Arbeiderbevegelsen er ofte forbundet med sosialistiske og kommunistiske politiske partier og organisasjoner, men den er ikke nødvendigvis knyttet til noen spesiell ideologi.

Første maitog

Et spesielt symbol for første mai er det første maitoget som går hvert år i flere land. Ikke minst i Sverige har den hatt en meget sterk posisjon. Sangen Internationalen er mange steder togets mer eller mindre offisielle kjenningsmelodi. Selv om toget er vanlig, har de fortsatt en kontroversiell posisjon i mange deler av verden hvor arbeiderbevegelsen ennå ikke er akseptert.

]]> https://xn--arbetstimmarpermnad-gxb.se/nb/sveriges-nasjonaldag/ Søn, 6. juni 2021 06:00:01 +0000 https://xn--arbetstimmarpermnad-gxb.se/?p=157 Sveriges nasjonaldag

Til tross for sin helt spesielle posisjon har ikke Sveriges nasjonaldag faktisk vært en høytid på veldig lenge. Men samtidig har den sine aner som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Hvordan den feires varierer derimot veldig mellom ulike steder i Sverige, og på en måte er dens eksistens fortsatt kontroversiell.

Vi har tatt et dypdykk i Sveriges nasjonaldag.

Gamle Sverige men moderne tradisjon

Internasjonalt er Sverige et av de landene som har vært forent lengst. Det er faktisk et av de eldste kongedømmene i verden. Men til tross for dette er Sveriges nasjonaldag et ganske nytt fenomen. Det var først på slutten av 1800-tallet at det ble besluttet å feire Sverige som et forent rike.

Dagens historie er interessant nok nært knyttet til Skansen. Tanken med Skansen har alltid vært å representere en slags levende miniatyr av Sverige, noe som betyr at det helt fra starten var en idé om å fokusere på Sverige som nasjonalstat.

Da det i 1893 ble besluttet å feire Sverige, ble det besluttet å gi tilbakemelding til 6. juni 1523 da Gusta Vasa ble konge og også et symbol på et samlet Sverige.

En ganske ny høytid

Selv om feiringen av Sveriges nasjonaldag nå strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid, var det først i 2005 at det ble en helligdag. Det gjør dagen til et spennende og både nytt og gammelt fenomen.

Feiringen varierer veldig mellom ulike steder i Sverige. Men som flaggdag er det gitt å heise det svenske flagget. I motsetning til andre høytider finnes det egentlig ingen egentlig mal for hvordan nasjonaldagen skal feires. Særlig Skansen fortsetter å være en fellesnevner og det er også her en stor del av feiringen faktisk finner sted. Hvorvidt dagen vil få større bred folkelig oppslutning, er imidlertid fortsatt uklart.

Påske og pinse har nærmest eldgammel opprinnelse og er stadig tilbakevendende i svært mange svenske husholdninger. Det unike med den svenske feiringen derimot, er at den forener kristne tradisjoner med urfolkselementer som strekker seg tilbake til gammelnorsk kultur. Derfor har høytidene i deres svenske årganger mange ting som ikke har tilsvarende i resten av verden.

Men hva handler de egentlig om? Og hvorfor feirer vi dem?

påskedag

Påsken er en årlig kristen høytid for å feire Jesu oppstandelse. Derfor kalles den også oppstandelsens dag. Den inntreffer alltid den første søndagen etter den første såkalte kirkelige fullmånen etter vårjevndøgn. Derfor foregår det på forskjellige dager hvert år.

Hvordan feires påsken da?

• Spis spesiell mat som lam, som stammer fra både ideen om offerlam og førkristen blot. Slektninger og venner er ofte invitert.
• Spesielle dekorasjoner og søtsaker med spesielt fokus på egg, som ifølge noen er forankret i ideen om gjenfødelse. Mange velger å fokusere på eggejakt og overraskelser

På svensk og moderne måte er feiringen på mange måter delvis sekularisert. Derfor varierer feiringen veldig.

pinse

Pinsen er en kristen høytid når det feires at Den Hellige Ånd viste seg for det som ble Jesu apostler. Derfor kalles dagen noen ganger fødselsdagen til den moderne kirken. Når dagen finner sted varierer mellom 10. mai og 26. juni, avhengig av både årstall og kirkebesøk.

Pinsefeiringen har, i motsetning til feiringen av påske, ikke fått noe særlig gjennomslag blant dem som ikke deltar i kirkens virksomhet. Å feire pinse er derfor fortsatt nært knyttet til pinse og kirkelige aktiviteter. I motsetning til påskedag mener mange at pinsen bør være mer spartansk i gjennomføringen med fokus på å ta hensyn til og utnytte det vi har rundt oss.

nyttårsdag og trettende juledag

At fire nyttårsdag og trettende dag er en selvfølge for veldig mange. Men dens kulturelle og historiske opprinnelse er ikke alltid helt åpenbar. Selv om de har opphav som ikke nødvendigvis har med hverandre å gjøre, danner de en grunnleggende ramme for hvordan vi både avslutter og møter det nye året.

Vi har sett nærmere på trettende dag jul og nyttårsdag.

Åpenbaring

Den trettende juledag har fått navnet sitt fordi den finner sted på trettende dagen etter jul. Dermed skjer det vanligvis 6. januar. I tillegg til å være en av kirkens viktigste høytider, er den også høytid i mange land. Dagen har til hensikt å feire dagen da det ble åpenbart at Jesus var Guds Sønn.

Hvordan feires den trettende dag jul?

• I Sverige går dagen ofte upåaktet hen. Men mange andre land har en posisjon som tilsvarer vår julaften, med gaver og sosialt samvær.

• Mange i Sverige har den siste tiden valgt å feire dagen med god mat.

Selv om trettendedagen ofte finner sted uten spesiell feiring, er det en viktig kristen høytid som er en del av vår felles kulturarv.

Nyttårsdag

Nyttårsdag er dagen for å markere den definitive starten på et nytt år. Den finner sted 1. januar og er dermed årets første kalenderdag. Det er høytid i de fleste land rundt om i verden og har paradoksalt nok fått status som dagen for å rydde opp i rotet fra nyttårsfeiringen.

Det unike med nyttårsdag er at den er et resultat av førkristne tradisjoner kombinert med romerske og kristne elementer. Derfor er det en høytid som på en måte ikke har noen egentlig konkret rød tråd. Men til tross for dette, fortsetter det å være en høytid som består av både rydding og en henrykkelse over at et nytt år har begynt.

Mandag og juledag er to svært etablerte høytider i den vanlige vestlige kulturen. Dens historie er nært knyttet til kirkens vekst, men feires av et veldig stort antall mennesker uten noen nærmere kirkelig tilknytning. For mange i Sverige er disse dagene i hovedsak preget av en slags vindstille etter stormen, hvor man bruker tid på å nyte freden etter jul og fokusere på nåtiden.

Men hva handler disse dagene om? Vi har sett nærmere på 1. juledag og 2. juledag.

Juledag

Juledag er opprinnelig en kristen høytid som har til hensikt å feire Jesu fødsel og finner derfor sted 25. desember hvert år. I moderne tid har imidlertid 1. juledag blitt et symbol på den vanlige julefeiringen som er preget av grantrær, lys, pyntegjenstander og generelle dekorasjoner.

Den tradisjonelle feiringen er preget av kirkemesse om kvelden som strekker seg utover midnatt og markerer overgangen til julenatt. Derfor kalles den også julenattmessen. For mange mennesker er 1. juledag i hovedsak preget av å være dagen etter julaften og markerer derfor en heller treg avslutning på julefeiringen, snarere enn en spesielt betydningsfull høytid. Dette sammenfaller også med nordisk tradisjon der dagen før jul ble ansett som viktigst.

Andre juledag

Juledag er dagen som inntreffer etter juledag. Det kalles ofte også den andre dagen. Den inntreffer dagen etter jul, og er dermed den andre dagen etter Jesu fødsel. I mange deler av verden er det høytid, men hvordan den feires varierer veldig. I Sverige har det typisk betydd en ganske lavmælt feiring som hovedsakelig handler om å nyte freden etter en ofte hektisk jul.

I mange land hvor det snakkes engelsk, kalles den andre dagen Boxing day. Boxing day er en offentlig fridag i blant annet Australia, Canada, Irland, New Zealand og Storbritannia. I USA er det en uoffisiell hel dag. Akkurat som med den andre dagen faller den 26. desember.

Selv om midtsommer for mange minner om en spesifikk svensk feiring, er midtsommerdagen en unik høytid som finner sted en lang rekke forskjellige steder i verden. Dette er fordi historien er todelt knyttet til både førkristen tid og spredningen av kristendommen over hele Europa.

Her ser vi nærmere på midtsommerdagen.

Folke- og kirkehøytid

I en svensk respekt for sankthansdagen, definitivt tankene om sankthansfeiringen. Denne veldig typiske feiringen som finner sted mellom 20. og 26. juni har en lang og uklar historie. Mens noen mener at det er et førkristent fenomen som er knyttet til feiringen av sommersolverv, mener noen at spredningen er nært knyttet til kristendommen og døperen Johannesdag.

Uansett hvor du plasserer dagen i en historisk scene, er det gitt at det er en felles høytid som feires mange forskjellige steder i verden. I Sverige har det tradisjonelt blitt feiret med midtsommerdans og klassisk midtsommermat.

Andre steder i verden, hvor kirkens stilling er mer utbredt også i moderne tid, har feiringen et atskillig mye mer kirkelig utseende. Dette har ført til at mange har kommet for å se midtsommerdagen som en slags klippe mellom førkristne tradisjoner og kristne skikker. Men ettersom det er uklart hvor åpenbar den historiske forankringen egentlig er, har ingen kommet for å trekke noen sikre konklusjoner.

Det som imidlertid er klart er at dagen fortsetter å bli feiret mange steder rundt om i verden, og at den fortsatt er ekstremt populær. Noe som er spesielt interessant er at alle land ser ut til å ha en tendens til å forbinde midtsommerdagen med sin egen feiring, selv om det faktisk er en internasjonal høytid. I det hele tatt, sannsynligvis en av de vanligste festivalene rundt om i verden, som interessant nok mangler felles elementer.

Allehelgensdag

Allehelgensdag er en svært mangefasettert høytid hvis historie på en måte er skjult i uklarhet. Men som kristen tradisjon har den vist seg å være uvanlig mangefasettert og levende. Dette har gjort det feiret på mange forskjellige måter avhengig av hvor du er i verden.

Vi har sett på Allehelgensdag og sett hva som skiller den ut.

En vanlig, men misforstått dag

Opprinnelsen til Allehelgensdag regnes vanligvis for å være den kirkelige ambisjonen om å trekke helgeners og martyrers oppmerksomhet til deres ofre. Allehelgensdag er en kristen høytid som feirer alle helgeners liv. Nøyaktig når det feires varierer mellom ulike steder i verden, men det finner vanligvis sted 1. november eller en gang mellom 31. oktober og 6. november.

Men hva er egentlig en helgen? En helgen er en person som har blitt anerkjent av Kirken for å ha oppnådd et meget høyt nivå av hellighet og dyd.

Over tid har imidlertid Allehelgensdag blitt mer en generell oppmerksomhet blant menneskene som har forlatt jordelivet. Enten det handler om helgener eller våre egne kjære. Derfor er den samtidige feiringen av Allehelgensdag veldig nært knyttet til kirkegårdsbesøk. Å tenne lys og besøke graver er betydelig mer vanlig enn å faktisk tilbringe tid i kirken.

Mange steder er nok dagen mer forbundet med Halloween, selv om de egentlig ikke henger sammen annet enn at de oppstår etter hverandre. Dette anses vanligvis å være et resultat av en språklig sammenkobling.

Allehelgensdag fortsetter å være en populær høytid, men feires på mange forskjellige måter. I vår egen tid har den nok på mange måter fått stor konkurranse fra Halloween, selv om disse to fenomenene har helt forskjellig opphav.

I kristen tradisjon er langfredag og andre påskedag to svært viktige høytider som begge er essensielle i Jesu oppmerksomhet. Men selv i den sekulariserte verden har disse dagene mange steder status som en offisiell hel dag.

Til tross for at de er høytider, har feiringen i mange land mer eller mindre ikke funnet sted. Det som er unikt er at helgene enkelte steder knapt merkes, mens andre steder innebærer det svært store arrangementer.

Her er litt mer informasjon om hva påskedag og langfredag egentlig handler om.

God fredag

Langfredag er i utgangspunktet en kristen høytid som finner sted til minne om Jesu korsfestelse. Den finner sted fredagen før påske, og har som sin opprinnelige idé å fokusere på lidelsen som Jesus gjennomgikk i forbindelse med korsfestelsen. I Sverige tok det helt til 1600-tallet før det ble en høytid.

Langfredagens dato varierer veldig fra år til år, og det er derfor den sies å inntreffe på fredagen før påske. I mange land feires langfredag med en symbolsk korsfestelse. I forbindelse med dette er det også en lengre periode med faste.

For Sverige i det hele tatt har langfredagen vært en lavmælt høytid som egentlig ikke feires utover kirkelige kretser. Internasjonalt har det imidlertid vært betydelig mer håndgripelig.

påskemandag

Påskedag er også en helligdag i mange land. Det feires første mandag etter påske. I USA har påskedagen derimot en særstilling da den ikke er en helligdag for hele staten. Derfor er feiringen veldig forskjellig på forskjellige steder.

Andre påskedag er opprinnelig en dag for å feire Jesu oppstandelse. Derfor har markeringen en historisk forankring i gudstjenesten. Det vil nok ikke være for urettferdig å si at 2. påskedag i hovedsak legges merke til av folk som jevnlig besøker kirken.